Hun hadde fått jobben med å restaurere den norske dubben av Finding Nemo til en jubileumsutgave. Men det var ett problem: stemmen til Nemo selv – gutten som skulle være hovedpersonen – var sporløst forsvunnet fra mastertapene.
– Hjelp meg å finne hjem, sa stemmen. – Jeg er Nemo.
Ella frøs. Hun trykket på opptak. Ingenting ble tatt opp. Stemmen kom bare direkte i øret hennes, som en gammel radiokanal fra en annen dimensjon. nemo norske stemmer
Anmelderne hyllet det som "genial kunstnerisk beslutning". Barn som så filmen begynte å hviske replikkene selv, og på kinoer over hele Norge kunne man høre et svakt ekko – som av en liten fisk langt, langt nede i dypet – som mumlet: Jeg heter Nemo.
Ella forsto. Nemo på norsk var ikke én stemme. Han var fraværet av stemme. Han var den lille tausheten som gjorde at alle de andre føltes ekte. Hun hadde fått jobben med å restaurere den
Og det gjorde han. For endelig hadde han blitt hørt. Vil du heller ha en faktisk liste over de norske stemmene fra Finding Nemo (f.eks. Herborg Kråkevik som Dory, Dennis Storhøi som Marvin, etc.), eller en annen type historie? Bare si ifra.
– Hvem er du? hvisket hun.
– Det er som om han aldri eksisterte, mumlet Ella og skrollet gjennom filene. Navnet på den originale norske barneskuespilleren sto ikke lenger i kontraktene. Bare ett kodeord sto igjen i metadataen: Ingen .
En liten guttestemme. På norsk.
I et lite opptakssstudio på Majorstuen satt lyddesigneren Ella timevis med en gammel lydfil merket "NEMO_NORSK_2003_TAK_4". Filen var korrupt. Halve replikkene var borte, erstattet av en merkelig, susende stillhet.